|
|
|
|
|
|
|
Hjemme hos Stein Dag Jensen |
|
av Joakim Tryland. I
fjor sommer fikk jeg anledningen til å besøke mannen med lengst fartstid
i klubben for å se på, og prate litt om fisk. Stein Dag Jensen har siden
1961 vært medlem i Oslo Akvarieklubb, og er like lidenskapelig den dag i
dag som når han begynte.Akvarieinteressen til Stein Dag ble vekket av hans farfar som hadde et akvarium som fascinerte voldsomt. Som 5-åring fikk han sin far til å sveise et rustfritt akvarium (som måtte kittes sammen) og etter det var det gjort. Farfaren dro med seg barnebarnet rundt i byens akvarieforeninger, og sammen med en kamerat meldte han seg inn i Oslo Akvarieklubb i 1961. Fra midten av 60-tallet ble Stein Dag også med i klubbens styre og var veldig aktiv i den perioden.  Stein
Dag drar frem et gammelt avisklipp om Oslo Akvarieklubb, hvor vi I
Morgenposten fra 18. nov -1961 kan lese bl.a. følgende under avsnittet
”Unggutten”: ”På Grefsen treffer vi en av de mange ivrige unge
akvarianerne. I Oslo Akvarieklubb skryter de fælt av junioravdelingen,
og Stein Dag Jensen er en av de mest aktive. Han har et akvarium i
stuen, to over sengen. Synes det er en interessant og lærerik hobby som
utvikler kjennskapet til naturens undre, og som ikke er dyr for en
skoleguttpung. Som speider har Stein Dag fått naturforståelse, nå har
han flyttet den inn i stuen, og kan hver dag følge med i det som skjer.
Mor og far er også interessert. Mor kommer med fiskepuddingen for å
skjøte på i kosten. Tropefiskene lever godt på Grefsen!”  Han
har drevet med mye forskjellig fisk opp igjennom tidene, og har vært
borti det meste som kan svømme i et akvarium. På begynnelsen av
80-tallet tok derimot interessen en vridning mot det som i dag er
hovedinteressen innen akvaristikk. Et besøk hos Jan Holt Akvarium
introduserte han for noe som het Koi, og disse tok raskt plassen til
pirayaene som hittil hadde okkupert 700-literen hans. Det tok dog ikke
lang tid før selv 700-literen ble for liten for Koiene og planene om
utedam ble iverksatt. En liten dam ute ble midt på 80-tallet betydelig
utvidet.Som en av initiativtakerne til Koi-entusiastenes forening (senere Norsk Hagedamforening) ble inspirasjonen og interessen for utedam enda kraftigere og en større dam tok form. Fra en 70cm dyp dam som bunnfrøs om vinteren, fikk den nå en dybde på 180cm slik at fiskene kunne overvintre, og at fiskene pga. trykket får en bedre kroppsfasong.  Når
jeg spør “hvorfor hagedam?” får jeg til svar: ”Akvariehobbyen er flott,
men med en hagedam får man en helt annen biotop. Koi er en meget
interessant fisk, og i tillegg er det å skape et lite tjern - eventuelt
en japansk hage - veldig givende. Det å sitte å høre på rislingen i en
bekk, mens koiene svømmer forbi, er meget avslappende”.En tur rundt i hjemmet og akvarierommet til Stein Dag Jensen er som en tur rundt i et lite akvaristisk museum, i utelukkende positiv forstand. Her er det mye spennende akvaristisk memorabilia som gir et veldig interessant innblikk i hvordan det var å være akvarist når det ikke fantes slike tekniske hjelpemidler som vi har i dag, og jeg får høre mange spennende historier fra klubbens- og hobbyens tidligere historie.   Stein
Dag har også et langt liv bak seg som musikkjournalist, og dette er også
noe som har gitt mange gode historier å se tilbake på. Her er det rom
fulle av vinylplater og store musikksamlinger blant mye annet spennende.
En meget imponerende modelljernbane går også gjennom flere rom oppunder
taket, bl.a. akvarierommet inne.Avslutningsvis blir det nok en tur ut for å se på den flotte hagedammen og ikke minst all den fine fisken, og jeg takker for en fin dag og mange gode historier. |
 |