Storauksjonen 2025 og fremover

av Per Christian Hasselgreen Jr.

Jeg elsker storauksjoner. Mest de jeg bare kan sitte i salen og by, men også de der jeg er med på å arrangere.
En skulle tro det var bedre å være auksjonarius og faktisk se fisken på nært hold før en byr, og det er jo bedre å se fisken selv, enn å se den på en film hvor fisken kanskje ikke samarbeider. Sannheten er at jeg kan prestere å selge en fisk jeg selv ville ha til noen andre, uten å by selv. Grunnene til det er flere. Jeg har ikke tall på de gangene jeg har ventet på en pose helt til slutten av auksjonen, bare for å oppdage at den allerede er solgt. Det til tross for at jeg jo var der hele tiden.

Den lengste storauksjonen startet kl 12:00 og sluttet etter 21:00. Det var galskap. Kjøperne var lei og hadde gått hjem, de selgerne som holdt ut opplevde at objektene deres gikk for en slikk og ingenting.
For sekretariatet, dvs de som registrerer bud, de som henter objekter frem, de som er bøssebærere og de som står i kantinen synes det kjennes ut som sofaen trekker dem hjemover. Folk begynner å dra, men vi blir av ukjent grunn.

Trenger det å være slik?

`Vi har sett på dette mange ganger, og frykten for å lage for strenge regler, frykten for å lage regler som altfor lett omgås har stanset oss i å gjøre tiltak vi egentlig lenge har forstått må tas.
Storauksjonene må kortes inn.
Dersom vi får til å begrense tiden storauksjonene tar vil kanskje flere være interessert i å bli løpet ut.
 

Hva KAN vi gjøre?
Forslagene har vært mange. Noen skrekkelig dårlige, noen svært gode.

Fastprisbord! 
Mange klubber har innført fastprisbord, og det ser ut til å fungere relativt bra. For de fleste klubbene har det handlet om å selge fisk og planter på auksjonen, mens alt dødt selges på fastprisbordene. Personlig vil jeg tape på dette, da jeg aldri kommer tidligst på storauksjoner…
Jeg kan leve med det dersom jeg kommer hjem en time tidligere. 

Høyere minstepris? 
For mange er storauksjonene det første møtet med akvarieklubben. Jeg er litt bekymret for at dersom minsteprisen for fisk og planter settes for høyt. En av grunnene til at de evt. blir værende i klubben er jo billige fisk og planter…
Med tanke på hva de sammenligner med; dvs. prisene i butikker tror jeg at jeg skal klare å riste av meg bekymringen for at de synes ting blir for dyrt. Nye akvarister har stort sett butikkprisene å sammenligne med, så de driver prisene opp. Om minsteprisen settes opp på storauksjonen, vil en del objekter folk vil kvitte seg med heller havne på klubbauksjonen. Det vil kanskje føre til at nye medlemmer ser verdi i å fortsette å være medlem. Vi har hatt klubbmøter med nær hundre objekter på auksjonen, og ikke bare ble de nye medlemmene værende, men prisene var bedre for meg som oppdretter enn ved å selge til butikk, fremdeles billig, syntes de nye medlemmene. Plutselig er de hekta på hobbyen, og da tjener butikkene mer, også. Win – win – win…
Vi vil spare en del tid på at poser, spesielt med planter, men også fisk, blir mer velfylte for å oppnå en økt minstepris. Færre, men bedre objekter må da være i alles interesse? 

Strengere i mottaket? 
Alle har hatt et par av en sjelden art som er skamdyr, men mistet den ene. Det betyr på ingen måte at den som er igjen er verdt halvparten. Det er nå engang slik at det er på storauksjoner det er størst sjanse for å nå ut til en som tilfeldigvis trenger denne enslige fisken, og ettersom det er det beste for fisken, tenker jeg det kan være greit i enkelte tilfeller. Har du derimot to, eller tre av en – la oss tilfeldigvis nevne- malle. Så er det etter min mening helt ugreit å selge dem hver for seg i håp om å dra inn penger nok til en ekstra Grandis til kveldsfilmen. Det er en uting. Om du har fem fisk av en art og de er for unge til å se kjønn, selges de samlet, ikke hver for seg. Det er storauksjon, ikke bingo. Vi vil alle hjem med de nye fiskene våre fortest mulig, og vi vil alle helst se fisken vår solgt før alle andre går hjem… eller`?
 

Minstepris? 
Jada. Alle skjønner at det må være lov å sette en minstepris, MEN…Hadde jeg hatt en krone for hvert objekt jeg har holdt opp, men som ikke har gått for minstepris, så hadde jeg hatt mye gratis penger, men fremdeles ikke fått tilbake den tiden det tar å «ikke selge skiten».
Fordi folk ikke er i stand til å innse at det de selv tror er gull, bare er sølv, blir objekter gjentatte ganger brukt tid på uten at de blir solgt….alles tid går med til dette. (Grrrrr!)   I tillegg kommer gjerne selgeren senere og sier at hen vil senke minstepris, og plutselig er det blitt et nytt objekt?!?  Som kanskje heller ikke blir solgt, og så fjernes minsteprisen, etter neste pause og vi har enda et objekt?!? Og ingen av oss får betalt for den tiden vi bruker på det?
Hadde jeg hatt et lekspar med Pt. altum ville jeg muligens satt en minstepris, men sannsynligvis ikke. Min erfaring, og den er ganske omfattende når det gjelder auksjoner, er at minstepris fort blir veiledende makspris. Mang en gang har jeg som auksjonarius med vilje latt være å nevne minstepris fordi jeg VET at den mest sannsynlig vil gå for mye, mye mer. Det har nesten aldri slått feil (Det er på sin plass å nevne at jeg gjentatte ganger har latt være å nevne minstepris fordi det i farten har gått meg hus forbi, men ingen har noensinne tapt på det…), så NOEN skylder meg en pils på neste symposium….
Ved innlevering av objektene bør det være mulig å sette en minstepris. Folk må samtidig innse at de ikke kan bruke så mange frivillige hender som sin egen private butikk uten at det koster dem noe.
Det finnes fisk jeg ikke vil kvitte meg med hvis den som skal overta dem bare byr fordi det er sent i auksjonen og alle er mette. For å unngå dette tenker jeg vi kan gjøre det slik at det koster 20,- pr objekt en vil sette minstepris på. Da slipper vi å bruke all den ekstra tiden det faktisk tar å holde på med dette uten at i hvert fall klubben sitter igjen med noe. Jeg har fremmet forslag om dette, og tenker egentlig at kr. 20,- er litt snaut… men uansett… ved innlevering må selger betale kr. 20,- pr objekt med minstepris, og de pengene får hen ikke tilbake.
Blir ikke objektet solgt kan det IKKE leveres på nytt, men må bæres hjem av selger.
Selv ville jeg ha et gebyr på kr. 50 pr. objekt som leveres inn, men ikke blir solgt, men det falt på stengrunn – denne gangen…, så det forslaget får modnes litt hos de andre før det fremmes på nytt. Min tid er viktig for meg, så jeg vil ikke la det gå for lenge, heller… 

Touch and go fisk fra import. 
Det finnes faktisk folk som benytter klubber som en arena for å selge fisk de har tatt inn fra grossist, bare for å tjene penger. Det ofres ikke en tanke på at storauksjonene er klubbens kanskje viktigste rekrutteringskilde når det gjelder nye medlemmer.
Jeg har sett svært mange poser med fisk som de fleste forstår er importfisk, men som ikke er merket som det. Personlig har jeg plass til mange akvarier og kan holde fisken min i karantene. Det er det ikke mange nybegynnere som tenker på. Fisk jeg kjøper på auksjonene vil jeg helst at har vært hos akvarister en stund. Gjerne drettet hos dem. Da er det forhåpentligvis ikke like stort behov for medisinering. Disse touch-and-go objektene, derimot…
Ser vi slikt vil vi luke det ut ved den minste mistanke om sykdom, og vi vil lete etter det. Ser vi ikke sykdom vil vi likevel advare om det. Målet er at dyktige oppdrettere skal få mer for sine fisk, enn folk som ikke er akvarister. 

Tiden vi bruker på å telle fisk… 
Skriv for all del på posen hva som er inni. Når auksjonarius skal begynne å telle fisk i posen og prøve å kjønnsbestemme… 100 menneskers tid blir kastet bort på noe ett menneske kunne gjort på forhånd.
Vet du ikke, så skriv det, men vet du det så skriv det slik, i denne rekkefølgen: Hanner, hunner, ungfisk. Eks. Poecilia reticulata, 2,4,5. Da vet alle at det er to hannguppy, 4 hunner og 5 småtasser.
Fisk som blir syyykt fine, men som alltid er grå i posen? Lim på et bilde av hva foreldrene ser ut som, så er du lur. Vi kan ikke fortsette å stå der og male et bilde inn i hodet på folk, så da går prisen ned…. Vi vil alltid fortsette å prate opp prisene for selgerne, men noe må de klare selv også.